Høst

Ja, så er sommeren 2009 definitivt historie. For øvrig den fineste sommeren på mange år her i nord. Dag etter dag med sol og temperaturer over 20 grader har vært herlig, og vi har nytt hver eneste solstråle.

Men nå er det bare å innse at det er over for i år. I dag nekter gradestokken å passere 6 grader, og nysnøen lyser godt opp oppi fjellene - når den ikke ligger skjult bak tåka. Men for all del, høsten kan være en flott årstid, så vi får satse på at det blir mange fine dager fremover.

Nysnø i fjellet

Lite oppdateringer i bloggen må godværet ta delvis skylda for, men sommeren har også vært en travel tid med mange gjøremål.

Bl.a. har vi endelig fått satt opp og malt stakittgjerde rundt tomta. Ikke for å holde egen hund innafor, for grei som han er så stikker han ikke av. Mer for å holde andre hunder ute fra å komme på plena vår og dr...!

Vi har også fått gjort en god del småpusk innomhus, pluss at vi holder på med et større prosjekt akkurat nå; skifting av vinduer på stua, kjøkkenet og to soverom. Samtidig med at vinduene blir skiftet benytter vi anledningen til å kvitte oss med "furuhelvete" som har prydet to av veggene i stua i ganske mange år nå, samt fjerne de innebygde gardinbrettene som har gjort at jeg ikke har kunnet benytte standard 220-lengde på gardiner. Disse prosjektene regner vi med å være ferdige med i løpet av neste uke. Gleder meg!

Sånn ser stua ut akkurat nå, men her skal lyse fine plater på veggene.
Pga. regn og vind har snekkerne bygd tak av presenning over
verandaen, der saga og resten av verktøyet står.

Og DA er det nok på tide å få gjort skikkelig rent i huset. Over ganske lang tid har jeg hatt en følelse av at Helserådet ville funnet myyye å sette fingeren på om de hadde dukket opp. Snekkerne "jobber i serie", som de sier, dvs. gjør seg ikke ferdig med ett rom av gangen, men jobber i alle rom samtidig. Upraktisk med hensyn til rengjøring, men ja, uhyre effektivt må jeg innrømme. Har prøvd å få unna den verste sagmugga på golvene hver kveld, men støvtørking og sånt har hatt liten hensikt all den tid det blir like ille igjen neste dag.

Og når også dette er unnagjort, ja da, DA går vi i gang med oppussing av arbeidsrommet mitt. Dette rommet, som til nå har gått under navnet "datarommet" får jeg nå til disposisjon helt for meg selv! JUHUU!!! Her skal vi legge nytt golv, veggene skal tapetseres og males, og det skal bli sååå lyst og fint atte. Jeg har også vært så heldig å "arve" et svært vinkelskrivebord, så nå får jeg god plass for både pc'en og symaskinen, som jeg til nå har måttet pakke bort mellom hver bruk. Symaskinen altså, ikke pc'en... Og garnskapene mine, ja de bor jo der fra før.

Håndarbeid har det blitt lite tid til i denne perioden, annet enn to par sokker da.

Cherry Swirl Socks skulle egentlig være til meg selv, men endte av en eller annen grunn opp med å passe min mann(!) RØDE sokker sto vel ikke øverst på ønskelista hans, men han fant ut at de kan være greie til hjemmebruk. Disse er strikket i Somoko fra Fleece Artist på p. 2,5. Har forresten lovet å strikke nye til han en mer maskulin farge.

Cherry Swirl Socks

Men selv var jeg jo like fri for sokker, så da var det bare å legge opp til et nytt par. Denne gang ble det en modifisert utgave av Monkey Socks. Byttet ut alle vrangmaskene i mønsteret med rette masker, og jeg strikket dem som tå opp-sokker med kilehæl (gusset heel). Garnet er Denali fra Pagewood Farm, og også de er strikket på p. 2,5.

No Purl Monkey Socks

Siden jeg strikker ganske stramt plagdes jeg med å få avfellingskanten oppe løs nok, noe som løste seg da jeg knekte (hm... heter det knekte eller knekket?) koden på Italiensk avfelling. En metode å felle av på som jeg garantert kommer til å bruke på alle tå opp-sokker og genserhalser.

Italiensk avfelling

Blåbær og boller

Det ser ut til å være utrolig mye blåbær her i år, og når en i tillegg er så heldige at en har blåbærmarka bare 8-10 meter fra sin egen husvegg, er det jo ikke noe å vente med. Dermed ble det plukket 3-4 kilo i løpet av et par timer søndag, noe som er mer enn nok til vårt forbruk. En del skal røres til syltetøy, resten vil bli brukt som fyll i muffins, paier o.l.

Bæra var ikke spesielt stor, men det var ingen ting i veien med smaken.

Ja så mye bær var det at Bacchus til slutt bare la seg rett ned og spiste fra lyngen rundt seg.

Og når Mor tok seg en pause passet han på blåbærspanna som en smed...
(...antagelig i håp om at jeg skulle si 'værsågod' :D)

Men sammen med blåbærsyltetøy MÅ det være nystekte boller. Så, 28,3 varmegrader til tross, boller ble bakt. Men jeg kan love at det var varmt på kjøkkenet da siste plata ble tatt ut av ovnen.


PS: Birk, en del av bollene er dine, bare dine - uten rosiner!

Agurktid

Like sikkert som regn på St. Hansaften, med sommeren kommer agurktida. Men i år er begrepet agurktid kommet meg hakket nærmere inn på livet enn ellers, om enn i ei litt anna betydning.

Kjøpte en agurkplante, en Snacker, på ICA for et par-tre uker siden. Ifølge beskrivelsen skulle en kunne høste ca. 10 cm lange agurker fortløpende gjennom hele sommeren. Spennende. Men ville det skje? Her hjemme hos meg, mener jeg, og med mine ikke helt pålitelige vanningsrutiner?

Planten i seg selv er stygg som fy, og meningen var jo at den skulle stå ute. Vel, uteplante til tross, beistet krever temperaturer mellom 16 og 25 grader, og siden vi ikke kan påberope oss å ha vært utslått av varme her den siste tida, har den måttet få pryde stua. Innerst i en vinduskarm. Bak noen gardiner.



Sin bortgjemte tilværelse til tross har jeg husket å gi den litt vann i ny og ne. Men det er også alt. Og for et par dager siden oppdaget jeg jaggu denne. En "Snacker" helt etter boka. Rundt 10 cm lang, fin og grønn og skinnende i skallet. Denne første skal høytidelig høstes og fortæres senere i dag. Neste eksemplar kan vi antagelig ta allerede i morgen.

Og hvis jeg nå bare husker å skvette litt vann på planten innimellom, ser ut til at sommeren 2009 kan gå inn i historien vår som Den store agurksommeren.

Hvor kommer disse fra, tro?

Disse herlige små stiftet jeg mitt første bekjentskap med i fjor. Det vil si, da var det bare en. Og av alle plasser i verden fant jeg den i hundegården. Vi har et ca 1/2 mål stort inngjerdet område som vi bruker som hundegård. Det ligger i en slak skråning bak huset vårt, består av mye stein, karrig jord og (u)gress.

Som sagt, i fjor oppdaget jeg for første gang krokusen som sto der ganske så alene innimellom noen gresstuster. Jeg aner ikke hvordan den er kommet dit, vet bare at jeg har aldri har hatt krokusløk, og under ingen omstendigheter plantet den der.

Og i år var det altså tre av dem. Jeg syntes synd i dem der de sto så ensom og bortgjemt, så jeg fant ut at jeg ville flytte dem til et bed der de kunne bli sett. Og så jeg gjorde. Så nå håper jeg bare at de vil trives på sitt nye bosted.

Men er det noen som har noen formening om hvordan en krokusløk bare plutselig kan dukke opp sånn der helt i fra intet, når jeg vet med sikkerhet at jeg ikke har plantet den? Heller ikke har vi naboer så nært at noen kan ha kastet den over gjerdet. Nei, dette forstår jeg ikke!