Blåbær og boller

Det ser ut til å være utrolig mye blåbær her i år, og når en i tillegg er så heldige at en har blåbærmarka bare 8-10 meter fra sin egen husvegg, er det jo ikke noe å vente med. Dermed ble det plukket 3-4 kilo i løpet av et par timer søndag, noe som er mer enn nok til vårt forbruk. En del skal røres til syltetøy, resten vil bli brukt som fyll i muffins, paier o.l.

Bæra var ikke spesielt stor, men det var ingen ting i veien med smaken.

Ja så mye bær var det at Bacchus til slutt bare la seg rett ned og spiste fra lyngen rundt seg.

Og når Mor tok seg en pause passet han på blåbærspanna som en smed...
(...antagelig i håp om at jeg skulle si 'værsågod' :D)

Men sammen med blåbærsyltetøy MÅ det være nystekte boller. Så, 28,3 varmegrader til tross, boller ble bakt. Men jeg kan love at det var varmt på kjøkkenet da siste plata ble tatt ut av ovnen.


PS: Birk, en del av bollene er dine, bare dine - uten rosiner!

Tatt på fersken...

Og ser han ut til å bry seg?

Allergisk hund. Har vi endelig funnet noe som hjelper?

Shiba, vår første labrador, var veldig, veldig allergisk i hele sitt 11-årige liv. Nå er også Bacchus blitt allergisk. Iflg. deres felles fastlege, fantastisk flinke og snille Marie Modal, ved Harstad Dyreklinikk, er dette et økende problem hos hunder generelt, men hos labradoren spesielt.Men tilbake til Bacchus. Det starta for omtrent 9 måneder sida og han var akkurat rundet året. Det begynte med ei enorm røyting, etter hvert fikk han veldig kløe, og han fikk eksem og sår på pelsløse områder. Det ble tatt allergiprøver, og disse var negative. Men i likhet med hos oss mennesker kan prøvene gi falskt negative svar de første leveårene, så det var egentlig ingen hjelp å hente der.

Jeg tror vi har prøvd en 5-6 forskjellige forsorter på han - alle sånne svindyre veterinærfor. Har fått allergitabletter i fleng, og en stund var det så mye tabletter at vi måtte kjøpe sånn dosett til han. Men ingenting av dette hjalp, bortsett fra store doser kortison.

Jeg hadde nesten gitt opp håpet helt da jeg tilfeldigvis kom jeg over en reklame for et pulver bestående av mange forskjellige urter. Sammen med vegetabilsk Omega3-olje skulle pulveret være kanonbra mot allergi. Vel, vel, vi hadde ikke så mye å tape - annet enn de 1500 kronene som dette kostet, men kunne det være til hjelp, så...

Pulver og olje ble innkjøpt. Og tro det eller ei, allerede etter to uker merket vi bedring. Og nå, etter at han har brukt dette (som vi her hjemme kaller hokus-pokus-pulver) i 5 uker er han helt bra!

Han har sluttet med alle medisiner, så nær som kortison som vi trapper veeeldig forsiktig ned på, men i løpet av et par uker vil han være ferdig med det også.

Det store spørsmålet nå er; Er det dette pulveret som har gjort han så bra? Jeg vil gjerne tro det siden bedringen kom like etter at vi startet opp med det. Men jeg vet jo også at gamlemor Shiba hvert år hadde en periode midt på vinteren - november, desember og janaur - der hun var mye bedre av allergien, for så og bli verre igjen i februar. Kan det være det samme med Bacchus?

Svar på dette får vi ikke før vi kommer til februar. Blir han verre igjen da, er det nok ikke "hokus-pokus-pulveret" som har bidratt til den bedringen vi ser nå, men rett og slett en årstidsvariasjon.

Men i mellomtiden tør jeg ikke annet enn å fortsette og gi han pulveret - og håpe.

Endelig sne og mer vinterlige temperaturer

Endelig fikk vi litt sne, og i kveld var det skikkelig julestemning.

Godt og varmt inne og akkurat passe vintertemperatur ute.

Bacchus er i sitt ess når han får springe fritt ute, men det er jaggu ikke lett og få tatt ordentlige bilder av en propell. :mrgreen:

Svart som han er, ble vi nødt til å gå til innkjøp av en reflekssele med blinkende lys som vi har på han når han springer løs. Folk som gikk forbi lengre borti gata må nok ha lurt litt når de så blinkende rød juletrebelysning fare rundt i turbofart på gården hos oss.

Men til og med Bacchus blir sliten etter full rulle i snøen et par timer, og som labradorer flest er det da mat, og bare det som står i hodet på han.

Bestevenner

Bacchus

Bacchus, godgutten, må selvfølgelig vises fram, den eneste "gårdshunden" nå. En utrolig snill labrador retriever på 1 1/2 år. Blir like begeistret uansett hvem han treffer, enten det er mennesker eller andre hunder. Glad og lykkelig gutt, og akkurat like vilter som en labrador skal være. :)