Da var det på'n igjen med strikkinga, og… DET FUNKER JO!

Ja, altså… det går ikke så fort, og jeg tror ikke at store prosjekter og mye glattstrikk er det første jeg skal begi meg ut på, men tross alt – JEG KAN STRIKKE IGJEN!!!

Fra 16. november i fjor fram til 30. juli i år har venstrearmen vært gipset i til sammen 5 måneder, men også i den perioden den ikke har vært gipset (mars – mai) har den vært mer eller mindre ubrukelig.  Da er det deilig at hånden nå endelig er fri og kan brukes.  Håndleddet er jo ikke helt bra, det vil det forsåvidt aldri bli, men etter at fingersenene ble lappet sammen vil i alle fall fingrene gradvis bli bedre og bedre, selv om det kan ta opp til ett år før de er ved sitt gamle jeg igjen.  Men NÅ får det være nok om denne hersens (men akk så nødvendige) armen, skal love å ikke plage dere mer med den heretter.

Noe av det første jeg prøvde på etter "løslatelse" var selvfølgelig å strikke.  Og der fant jeg ut at sokker til barnebarnet på 3 var et passelig prosjekt.  Gutten fikk velge fritt fra mormor sitt ganske så rikholdige garnlager, og av alt jeg hadde var det altså dette, Opal Schmetterling, han falt for.    Nå vel, sokkene ble greie nok de.  De dro forresten avgårde herfra i går ettermiddag sammen med eieren, nyvaskede og ennå våte (sokkene altså) for å tørke ferdig på kablene på badegolvet i sitt nye hjem.  Og eieren, ja han virket knallfornøyd han.   

Mitt neste prosjekt tenkte jeg skulle være noe til meg selv.  Har lenge hatt lyst til å strikke et sjal, type halstørkle, og hadde bestemt meg for 198 yards of heaven (rav.link).  Linker til irenesol sitt, som jeg synes ble sååå fint!  Men etter at jeg gjorde et spedt forsøk sent i går, kveld så virket dette som noe veldig komplisert noe.  Behøver jeg si at jeg aldri har strikket sjal før, ja utenom Baktus da, men det var da også sånn hjernedød strikking. 
Kan hende var jeg bare for trøtt, og skal derfor prøve på nytt igjen i dag, våken og opplagt. 

Garnet jeg har tenkt å bruke til sjalet er Lorna's Laces Shepherd Sock, farge Verve

Og så noen skrytebilder av "rampungen" i familen, Quito på 5 måneder

* * *

Wow, disse var farlig gode!

Smakte disse for første gang sist mandag. En av de andre deltakerne på hundetreningen hadde med seg en pakke, og den fikk jaggu ben å gå på blant oss (to-beinte) søtmonser.  Åhhh… sier jeg bare!  Nydelige!  (Edit: Har i ettertid fått vite at de slettes ikke er nye påmarkedet, som jeg trodde.)


Minibakkels heter de, og du finner dem i frysedisken på bl.a. Rema og ICA.  Det er rett og slett små vannbakkels fylt med en veldig god vaniljekrem.   De skal kun tines før servering, enten et par timer i kjøleskapet eller en times tid på benken.  Kan det bli mer lettvint?  En pakke inneholder 20 slike små herligheter, og prisen var slett ikke avskrekkende, 25,90 betalte jeg på Rema.

Siden husmorgenet fortsatt er i feriemodus har jeg ikke kommet meg så langt at jeg har fått etterfylt fryseren med hjemmebakst etter sommeren, så to slike pakker fant fort veien opp i handlevogna da vi tok helgehandelen i går.

* * *

Give-away i bloggen til Mono

I tillegg til strikking, fotografering osv., lager Mono også kjempeflotte maskemarkører. og nå har hun en give-away i bloggen sin.  Derfra har jeg kopiert reglene for å komme med i trekningen. Men skynd deg, for fristen for å være med er midnatt søndag 15. august.:

"Det er mulig å ta totalt 3 lodd i trekningen (for de som har egen blogg) og reglene er som følger:
1) Post dine ønsker innen midnatt søndag 15. august i en kommentar til dette innlegget - eller send en mail om du ikke har blogg. Dette gir 1 lodd.
2) Skriv et innlegg i din egen blogg om denne utfordringen og medfølgende trekning med link til denne posten. Dette gir enda 1 lodd.
3) Legg deg til som følger av denne bloggen og/eller legg denne bloggen med i din leseliste. Dette gir enda 1 lodd - også om du allerede er følger eller har link til denne bloggen på din egen blogg.
4) Husk å skrive hvor mange lodd du tar! Og post gjerne link til egen blogg i kommentaren, så blir det lett for meg å finne frem til deg om jeg ikke kjenner deg fra før. =)

Hiv deg rundt og bli med på denne da vel!

* * *

Quito er nå ferdig med dagens VG

For å si det sånn, Far vil nok ikke være spesielt imponert over guttens leseferdigheter når han oppdager hvordan dagens nyheter er håndtert.                     

* * *

Litt godterier som er kommet i hus siste halvåret

 

Åååå, jeg gleder meg til å gå løs på dette! 

 

 

 

 

 

* * *

tuLLiBaLL

Jeg har kjøpt garn fra tuLLiBaLL.  tuLLiBaLL-teamet er noen jenter som har startet sin egen lille bedrift der de farger garn i fem kvaliteter og to tykkelser.  Fordi garnet håndfarges er hvert eneste nøste unikt.

Dette garnet, som heter Ull og Tøys:Rust er et herlig garn i 80% merino og 20% nylon.  Jeg er jo veldig glad i varme farger, ikke minst høstfarger, og da dette kom fant jeg ut at det må være noe av det vakreste garnet jeg noensinne har hatt i hus.  Får ikke fram den helt rette fargen på bildet, den er i virkeligheten litt dypere enn det som kommer fram her.

Hva skal jeg så bruke det til? Tja, jeg får bruke litt til til å fundere på det.  Har akkurat fått av gipsen, og trodde i min naivitet at når så skjedde kunne jeg bare hive meg på pinnene.  Men men, hånden og fingrene er veldig stive, så jeg har foreløpig bare plukket fram litt restegarn som jeg prøvestrikker på.  Aldri i livet om jeg går i gang med et så flott garn før jeg kan strikke skikkelig.

Jeg har forresten handlet mer flott garn den tiden jeg har gått med denne hånden, bl.a. fra tuLLiBaLL.  Skal legg ut dette så snart jeg har fått tatt bilder.

* * *

Sommeren 2010 – ikke helt som planlagt

 

Det er som kjent ikke alltid det blir som man planlegger, heller ikke min sommer i år!

Operasjonen jeg nevnte i et innlegg under her bød på visse overraskelser.  En av skruene som var skrudd i platen som de opererte inn over bruddet i håndleddet var kommet et par millimeter ut.  Ok, det visste jeg forsåvidt, for det hadde røntgenbildene i forkant vist, og det var en av grunnene til at de ville operere såpass raskt.  Men det jeg og og heller ingen andre visste var at senene til fingrene hadde lagt over akkurat denne skruen, og hver gang jeg hadde beveget fingrene hadde skruen fliset opp disse senene.  Resultatet var at senene til fire av fingrene var rundt 50% oppfliset, mens en sene til pekefingeren var helt røket.

Så kan man jo lure på hvorfor ikke jeg selv hadde oppdaget dette?  Vel, jeg hadde selvfølgelig merket at ytterste leddet på pekefingeren ikke kunne bøyes.  Men jeg jo kunne tross alt bøye resten av fingeren, dermed kunne det jo ikke være SÅ ille.  Det jeg ikke visste var at vi har to sener til hver av fingrene, og det var altså den som har med ytterste leddet å gjøre som her var gåen.  Resultatet var i alle fall at alle senene måtte syes, noe som krever at fingrene må ha totalt ro i 3 måneder.

Så her er jeg da, venstre hånd gipset helt fram til fingertuppene og totalt ubrukelig fram til 18. september!!!  Ehh… 18. september er i alle fall den datoen JEG har regnet meg fram til, for da er det på dagen tre måneder siden operasjonen (ble jo først operert 3. juni som planlagt, men den helv… pekefingersenen røk på nytt, og siden jeg da hadde vett til å kontakte dr. Harry med en gang ble jeg reoperert umiddelbart).

 

Jeg får jo ikke gjort stort (les: ingenting som krever mer enn en hånd), ei heller tatt bilder. 

Dermed har jeg måttet være kjeltring og stjele bilder på nettet for å få litt sommer i bloggen min.

 

Nå skal det jo sies at vi ikke hadde veldig store planer for sommeren.  Planen var å være hjemme å ta det med ro og kose oss sammen med Bacchus og schæfervalpen som vi fikk hjem til oss 29. mai.  Ja og så nyte en forhåpentligvis varm og fin sommer!!!  Høh…

Været her hittil i sommer har på ingen måte vært noe å rope hurra for.  Kaldt, grått og regn dag etter dag.  Det vil si, de siste 4-5 dagene har det vært perioder med sol, men har en ikke vært snar nok (og da mener jeg SNAR!) å komme seg ut har sola vært borte før man kom så langt.  Men jeg mister ikke motet ennå, men smører meg med tålmodighet.  For ifølge naboen vår skal godværet komme 10. august (eller var det 8. han sa?), det kan almanakken fortelle.  Og han har hatt rett før.  SÅ DA SÅ!

Avslutter her, og så kommer jeg plutselig tilbake, bl.a. med hvordan tiden med ny valp har forløpt så langt – og forhåpentligvis noen bilder.

Stor dag

Lille, herlige Rampoline fyller nemlig 1 år.    Gratulerer så mye med dagen lille venn!



                      
                

* * *