Ja, altså… det går ikke så fort, og jeg tror ikke at store prosjekter og mye glattstrikk er det første jeg skal begi meg ut på, men tross alt – JEG KAN STRIKKE IGJEN!!!
Fra 16. november i fjor fram til 30. juli i år har venstrearmen vært gipset i til sammen 5 måneder, men også i den perioden den ikke har vært gipset (mars – mai) har den vært mer eller mindre ubrukelig. Da er det deilig at hånden nå endelig er fri og kan brukes. Håndleddet er jo ikke helt bra, det vil det forsåvidt aldri bli, men etter at fingersenene ble lappet sammen vil i alle fall fingrene gradvis bli bedre og bedre, selv om det kan ta opp til ett år før de er ved sitt gamle jeg igjen. Men NÅ får det være nok om denne hersens (men akk så nødvendige) armen, skal love å ikke plage dere mer med den heretter.
Noe av det første jeg prøvde på etter "løslatelse" var selvfølgelig å strikke. Og der fant jeg ut at sokker til barnebarnet på 3 var et passelig prosjekt. Gutten fikk velge fritt fra mormor sitt ganske så rikholdige garnlager, og av alt jeg hadde var det altså dette, Opal Schmetterling, han falt for. 
Nå vel, sokkene ble greie nok de. De dro forresten avgårde herfra i går ettermiddag sammen med eieren, nyvaskede og ennå våte (sokkene altså) for å tørke ferdig på kablene på badegolvet i sitt nye hjem. Og eieren, ja han virket knallfornøyd han. 
Mitt neste prosjekt tenkte jeg skulle være noe til meg selv. Har lenge hatt lyst til å strikke et sjal, type halstørkle, og hadde bestemt meg for 198 yards of heaven (rav.link). Linker til irenesol sitt, som jeg synes ble sååå fint! Men etter at jeg gjorde et spedt forsøk sent i går, kveld så virket dette som noe veldig komplisert noe. Behøver jeg si at jeg aldri har strikket sjal før, ja utenom Baktus da, men det var da også sånn hjernedød strikking.
Kan hende var jeg bare for trøtt, og skal derfor prøve på nytt igjen i dag, våken og opplagt.
Innlegg
