tirsdag 21. juli 2009

De dummeste bøndene får de største potetene...

Kom til å tenke på dette ordtaket som vi trøstet oss med da vi for mange år siden skulle sette potet for første gang. Samvittighetsfullt spadde vi opp et potetland på ene sida av huset og fikk settepoteten i jorda. Naboen vår, som faktisk var bonde, ga oss beskjed om at vi måtte gjødsle godt, og det gjorde vi. Og så var det bare å vente...

Etter en stund kom de første grønne spirene opp, og med glede så vi at potetplantene vokste seg både store og kraftige. Ja, vi hadde faktisk de største og fineste potetplantene i hele fjorden. Tenk de svære potetene vi ville få!


Joda, høsten kom og det ble tid for potetopptaking. Og hva fant vi i jorda? Bittesmå erter av noen poteter, så små at vi ikke engang orket å ta dem opp. Vi hadde vært alt for ivrig med gjødslingen. Og vi, vi har ikke satt poteter siden.



Vel, det var denne historien jeg kom til å tenke når jeg beskuet Blomkarsen min i dag. Jeg skulle være så flink å så frø til sommerplanter selv i år, var nemlig lei av å bruke et par tusen kroner på planter hver sommer. Jeg ville begynne med noe som jeg kunne være sikker å å lykkes med, og valget falt på Blomkarse. Jeg sådde frøene og hev frøposen (bruksanvisninger er for pingler). De kom opp og vokste seg etter hvert så store at det ble tid for å plante dem over i kasser. Og større, flottere og kraftigere ble de. Foreløpig ingen blomster, men pyttsann, det ville komme.

I en bisetning nevner jeg for min søster at joda, jeg hadde vært flink å gjødsle plantene regelmessig hele tiden, så det var nok derfor de var så fine. Og hun kan fortelle meg at Blomkarse ikke skal ha noe særlig med gjødsel, for da vil de utvikle kraftig bladverk, men ingen blomster!!!
Iiiiiiik!




Så der henger nå Blomkarsen på gjerdet, kraftig og fin.... men med sørgelig lite blomster.

PS: Og jeg som skulle spare penger ved å så selv!?! Først kom mannen min hjem med noen blomster. Han hadde vært i Bardu en tur i forbindelse med jobben, og på retur hadde han og en kollega stoppet på gartneriet i Salangen. Men de blomstene han hadde kjøpt passet liksom ikke sammen i en kasse, så jeg måtte kjøpe noen til for å få det slik jeg ville. For å gjøre en lang historie kort, jeg endte opp med 9 fulle blomsterkasser tilsammen, mange flere enn jeg noen gang har hatt tidligere. Og det ble de dyreste sommerblomstene ever.

senyumsenyumsenyum

1 kommentar:

  1. Morsom historie! :D
    Og blomkarsen er jo grønn og fin i hvertfall!

    SvarSlett